Det er valgår i år. Vi har med det mulighet til å være med på å avgjøre, eller i alle fall være med på å påvirke et mulig utfall ved å bruke rettigheten som borger i et demokrati. Stemmen bør jo brukes. Men til hva?
Valgløfter kommer gjerne tett som hagl og ofte er de både illusoriske, forførende og ikke minst legger de an til påfølgende skuffelser hvis løftene blir brutt; muligens som våren som i skrivende stund helt åpenbart har tatt feil av kalenderen. Pedagogisk Profil har tatt en kikk på oversikten som Utdanningsforbundet har lagt ut over de ulike partienes standpunkter når det gjelder utdanning og skole.
Sosialistisk Venstre
I SVs program tar partiet for seg utdanningssystemet hovedsaklig i kapittel 6: Kunnskap og kapittel 7: Høyere utdanning og forskning. Partiet oppsummerer sine hovedprioriteringer slik:
Et løft for læring og lærere i grunnskolen. Videreutvikle en offentlig grunnskole med flere lærere, mer praktisk og variert læring, leksehjelp og fysisk aktivitet slik at alle lærer å lese, skrive og regne, og får andre viktige ferdigheter og kunnskaper de trenger resten av livet.
Gode barnehager til alle barn. SV vil styrke kvaliteten i barnehagene og, i løpet av neste stortingsperiode, trappe opp til minimum to barnehageopptak i året.
Styrke yrkesfagopplæringen i videregående opplæring: For å sikre yrkesfagelevene et godt opplæringstilbud, og skaffe flere dyktige fagarbeidere, vil SV gjøre fagopplæringen mer praktisk og yrkesretta, øke utstyrsstipendet og sikre læreplass til alle.
Lik rett til utdanning. Starte en opptrapping av studiefinansieringen til 1,5 G (123 000 kroner per 1. mai 2012) i året, samt innføre lønnsjustering av studiefinansieringen.
Satse på kvalitet i høyere utdanning. SV vil øke grunnfinansieringen.
Trappe opp forskningsinnsatsen. SV vil bidra til økt forutsigbarhet ved å innføre en langtidsplan for kunnskap og forskning. Planen skal inneholde mål for blant annet forskningsinnsats, stipendiatstillinger, studieplasser og investeringer i bygg og infrastruktur.
Senterpartiet
Senterpartiet tar for seg utdanningssystemet i to ulike kapitler i sitt program. Under kapittel 3. Samfunnet bygges nedenfra er det et avsnitt som omhandler kvalitet i barnehagen. I kapittel 5. Deling av samfunnsgoder er det et underkapittel som tar for seg partiets politikk for resten av utdanningssystemet.
I avsnittet om kvalitet i barnehagen skriver partiet at de «ønsker et mangfold av barnehager som har det til felles at de leverer tjenester med god kvalitet, der lek og omsorg er i sentrum. Kvalitet er helt avgjørende for barnas trivsel og utvikling i barnehagen. Dette omfatter både den pedagogiske kvaliteten, de ansattes faglige kompetanse, fysiske omgivelser og antall barn per ansatt. Senterpartiet vil legge til rette for både private og offentlige barnehager, og en trygg og stabil finansiering er avgjørende for å sikre dette».
Når det gjelder utdanningspolitikken mer generelt så ønsker SP at kommuner og fylkeskommuner skal få mer ansvar og større frihet i organiseringen av skolehverdagen, de mener frafall i videregående er et samfunnsproblem og de hevder at hovedutfordringen i dagens skole er manglende samsvar mellom nasjonale føringer og det som skjer i klasserommet.
Ellers ønsker partiet ikke obligatorisk heldagsskole, de vil øke grunnbevilgningen til høgskoler og universitet og de mener skolen har behov for flere tilsatte og at ufaglært personale må få tilbud om relevant utdanning.
De to første kapitlene i Venstres partiprogram omhandler utdanningssystemet: 1. Skole og barnehage og 2. Forskning og høyere utdanning. Det er uheldig at Venstre vil fjerne maksimalprisordningen. Maksprisen har bidratt sterkt til at alle lag av befolkningen kan benytte et pedagogisk tilbud for sine barn før skolepliktig alder.
Landsmøtevedtaket på dette punktet lyder slik «Gi kommunene ansvar for å fastsette og differensiere barnehageprisene gjennom å avvike maksprisordningen, som også vil gi større mulighet til gratis plasser til barn av foreldre med de laveste inntektene». Venstre ønsker å øke basisbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter betydelig.
Det er gledelig at Venstre går inn for å sikre at alle nytilsatte lærere omfattes av en veiledningsordning, innføre rett og plikt til kompetanseheving og bygge ut ordningen med systematisk videreutdanning for lærere i så vel grunnskole som i videregående skole.
For å redusere frafall vil Venstre legge til rette for en mer praktisk opplæring i ungdomsskolen, blant annet gjennom praksisretting av undervisningsfagene. Et annet tiltak er å etablere rådgiverteam med kompetanse innenfor spesialpedagogikk, psykologi og yrkesveiledning i alle kommuner. Flere lærere med spesialpedagogisk kompetanse og styrket skolehelsetjeneste gjennom en opptrappingsplan med 1000 nye helsesøstre er andre tiltak.
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet har omtalt utdanningssystemet i kapittel 4. Kunnskapssamfunnet i sitt program for perioden 2013 – 2017. Noe av det vi har merket oss i programmet er:
Arbeiderpartiet sier de vil videreføre arbeidet for et kvalitetsløft i barnehagen ved å øke kompetansen hos de ansatte og ved å få flere faglærte i barnehagene. Partiet vil ha flere pedagoger og fjerne muligheten til varig dispensasjon fra utdanningskravet til styrere og pedagogiske ledere.
Når det gjelder bemanningsnorm er standpunktet at en «Innen 2020 innføre en bemanningsnorm som sikrer nok voksne i barnehagen». Normen må utformes i tett kontakt med kommunesektoren, og slik at voksentettheten i barnehagen er om lag på dagens nivå.
Arbeiderpartiet vil ha et særskilt løft som innebærer å innføre to nye uketimer i matematikk på ungdomstrinnet. Alle elever må lære seg de fire regneartene og legge mer vekt på matematisk forståelse og problemløsning. En må sørge for kompetanseheving og kompetansekrav hos lærerne samt utvikling av bedre undervisningsmetoder for å styrke opplæringen i matematikk, heter det i programmet. Partiet ønsker at alle fylker legger til rette for at elevene kan spesialisere seg på realfag på høyt nivå.
For å redusere frafallet ønsker Arbeiderpartiet blant annet å tilby intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring for elever med svake grunnleggende ferdigheter, de vil yrkes- og praksisrette opplæringen i fellesfag på de yrkesfaglige studieretningene, uten å redusere kunnskapskravene og de vil stimulere til etablering av flere læreplasser i privat og offentlig sektor – blant annet gjennom etableringstilskudd, økning av lærlinge-tilskuddet, nasjonal formidlingstjeneste og mer bevisst innkjøpspolitikk.
Grunnet sene årsmøter i de andre partiene, er denne listen dessverre ikke komplett. Vi henviser leserne til å følge med på oppdateringer i de ulike mediene. 1600-talls slagordet Kunnskap er makt har blitt kreditert Francis Bacon, vi i redaksjonen kunne ikke vært mer enige. Godt valg!
Først publisert i Pedagogisk Profil, Universitetet i Oslo. Se publikasjon
Legg igjen en kommentar