Før jul leverte Liedutvalget hovedinnstillingen til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Rapporten heter Med rett til å mestre. Struktur og innhold i videregående opplæring (NOU 2019: 25). Forslagene som fremmes kan bety mye for mange av våre elever.
Vi ser dem i gangene, elevene som av ulike årsaker ikke passer inn i støpeformen vi har konstruert. Konsekvensen er mangel på mestring, noe som utspiller seg på to måter i klasserommet. De er enten hyperaktiverte, lager lyd og vandrer, eller hypoaktiverte og er apatiske og ikke deltagende.
I løpet av de siste tre årene har over 8000 elever gått ut av grunnskolen med under 30 grunnskolepoeng. Elevgruppa er svært utsatt, og selv om de har rett til videregående opplæring, er det over 50 prosent som ikke fullfører. Hva dette betyr for deltakelsen i arbeidslivet, demokratisk forståelse og medborgerskap, kan vi bare spekulere i.
Støpegodset strekker seg tilbake til 1974. Da kom den første Lov om videregående opplæring. Ideen var at den videregående skolen skulle bli en allsidig og felles skole for alle elever. Gymnas ble nå hetende videregående opplæring, og studiespesialisering og yrkesfag ble slått sammen til én skole.
Med Reform 94 kom den lovbestemte retten til videregående opplæring. Der loven av 1974 innførte plikt til å planlegge plass for alle i skolen, ble det nå pålagt å skaffe plass til alle. De skulle føre elevene fram til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av tre til fem år. Det er en vesensforskjell med gode hensikter, men med tallene vi sitter på i dag, ser vi at ikke alle gode intensjoner gir god avkastning.
Kunnskapsløftet av 2006 er tuftet på de samme verdiene fra Reform 94, men nytt er at alle skal fullføre med grunnleggende ferdigheter tilpasset et samfunn i endring. I Meld. St. 30 (2003-2004) kan vi lese at «Lengden på grunnopplæringen skal fortsatt være 13 år med ti års obligatorisk grunnskole og tre års videregående opplæring.» Problemet er bare at de med svake forutsetninger fra grunnskolen har vanskeligheter med å fullføre på den tilmålte tiden.
Tid og forutsetninger er nøkkelord i noen av mestringstiltakene Liedutvalget har sett nærmere på. Vi vet at elever har ulikt modningsnivå, og det er urealistisk å pålegge dem å arbeide i samme tempo. Ved å endre fra en tidsbegrenset rett til videregående opplæring, og til rett til å fullføre, åpner det mer for mestring enn tidsbegrensede rammer. Det er forslått at skoleåret deles inn i flere terminer underveis, og at elever som stryker, får tilpasset opplæringen til å ta faget på nytt. Mange av de 8000 vil bli fanget opp av dette grepet, noe som på sikt har en innvirkning på folkehelse og livsmestring.
Utvalget vil også styrke opplæringen ved starten av den videregående opplæringen. For å bedre forutsetningene, forslår de obligatoriske grunnkurs i norsk, matematikk og engelsk. Dette skal bygge bro inn til den ordinære opplæringa i fagene. Dette kan gjøre at de som befinner seg i den mest sårbare gruppen, opplever mestring og faglig kompetanse til å gjennomføre den videregående opplæringen, enten med fullført studie- eller yrkeskompetanse.
Det er ingen tvil om at dette er et tydelig signal om å ta de sårbare seriøst. Følelsen av ikke å mestre hverdagen vet vi er ødeleggende på kort og lang sikt. For å hindre utenforskap og polarisering, bør alle bli gitt muligheten til å delta og å forme samfunnet de er på vei inn i. Men for at dette skal virkeliggjøres må de også oppleve at de mestrer fagene, livet og kravene fra samfunnet.
NB! Høringen til forslagene fra Liedutvalget avsluttes 1. juni, men fra uke 11 er det mulighet til å komme med innspill.
Legg igjen en kommentar