Prolog
Det var med hodet høyt hevet han åpenbarte seg og steg frem fra skyggen, under en av buegangene på Via Zamboni. Han hadde hastig passert den halvferdige Basilica di San Francesco, der han, høyst ufrivillig, hadde løpt inn i Brunetto Latini. Pokker, var ikke den gamle grinebiteren i Frankrike? Dante Alighieri lot seg ikke affisere nevneverdig, dette var en lykkens dag. Han hadde nettopp ferdigstilt første del i en triologi han hadde visjoner om å kalle «La Divina Commedia».
Han ville vise tåpene og humret med tanken på at de gamle geitebukkene mest sannsynlig kom til å sette kirkekaffen i halsen når de skulle redigere «Il cantica Inferno». Han visste at den flamboyante fremtoningen han hadde iført seg for anledningen, ville gjøre inntrykk på de forbipasserende, og det kom også enkelte giftige utrop fra sure gamle koner, men han enset dem ikke. Han var en drømmer, og det eneste han kunne høre var den imaginære applausen som økte for hvert steg han tok. For sitt indre virket det som om han spaserte nedover en lang rekke av festforestillinger med bravorop som overlappet hverandre på hver side. Hele tiden messet han på et vers han ikke kunne få ut av tankene:
«Io veggio ben che già mai non si sazia nostro intelletto, se ‘l ver non lo illustra di fuor dal qual nessun vero si spazia.»
«Jeg ser utmerket godt at vårt intellekt aldri blir tilfredsstilt, så sant ikke sannheten lyser opp fra baksiden det sannheten ikke viser.»
(Se Canto 4 i «Paradisio» i Den Guddommelige komedie. Min oversettelse.)
Universita De Bologna
Universitetet i Bologna er ansett for å være det eldste universitet i den vestlige verden. Det har en merittliste lang som et vondt år når det gjelder antall betydelige filosofer og humanister, som har slitt ut sine lærsåler på marmoren under buegangene, noe som definitivt setter Universitetet som et udiskutabelt referansepunkt innen europeisk kultur.
Institusjonen, slik vi kjenner den i dag, begynte å formes i slutten av år tusen da lærere i grammatikk, retorikk og logikk gikk sammen og samtidig begynte å definere de juridiske sidene ved universitetsdrift og la føringer for de rammene det skulle inneha.
På attenhundretallet ble det nedsatt en komité av historikere ledet av Giosuè Carducci, de attribuerte universitetets fødsel til år 1088. Dette går også frem i universitetets våpenskjold, som i 2000 byttet navn til «Alle studienes mor», «Alma mater studiorum A.D. 1088 Universita De Bologna». Universitetet ble i 1158 av den katolske keiseren Federico I, lovlig erklært som et sted hvor forskning skulle kunne utvikle seg uavhengig av noen annen makt. Det ble etter hvert betalt lønn til professorene fra byen Bologna, noe som tidligere ble betalt av studentene selv.
Forskere innen medisin, filosofi, aritmetikk, astronomi og jurister valfartet til Bologna, og i 1364 ble de teologiske undervisningene innført. Guido Guinizelli og hans disippel Dante Alighieri, Nicolaus Copernicus, Francesco Petrarca og Cecco d`Ascoli er bare et lite knippe av de studenter som kan assosieres med Bologna Universitet. Et kjapt søk på overnevntes oppdagelser, som har formet verden slik vi kjenner den, er nok til å sette akademisk gåsehud i noen og enhver.
Greske og hebraiske studier dukket opp på 1400-tallet og eksperimentell forskning begynte å gjøre seg gjeldende. Filosofen Pietro Pomponazzi satte naturlovene opp mot de tradisjonelle paradigmene innen teologi og filosofi. På 1500-tallet fullførte Gaspare Tagliacozzi de første studiene innen plastisk kirurgi, selv om det nå er allmennt kjent at det er den indiske legen Sushurata Samhita`s kirurgiske forsøk står som de første. Originalt omtalt i sanskrit fra ca år 800 før vår tidsregning. Hvem skulle trodd at Hollywoods mest ettertraktede tjenester har et slikt historisk sus i seg.
Etter hvert som århundrene gikk, spredte universitetets rykte seg i Europa, som et fyrtårn i middelalderens mørke. Under den industrielle revolusjonen huset de studenter som Alessandro Volta, Benjamin Franklin og Henry Cavendish. Nærmere introduksjon regnes i dette tilfellet implisitt som allerede internalisert kunnskap. I 1888 gikk det åttende hundreårsjubileet for universitetet av stabelen, og alle universitetene i verden var representert for å hedre Alma Mater Studiorum De Bologna.
Bolognaprosessen
Det startet som et samarbeid mellom europeiske utdanningsministre fra 46 land, med et mål om å skape ett felles europeisk område for høyere utdanning. Ved å lage sammenlignbare akademiske grader for å sikre kvalitet og nivå, ble høyere utdanning delt i tre akademiske sykluser.
Bachelor, master og doktorgrad er definert gjennom studiepoengsystemet til European Credit Transfer and Accumulation System. ECTAS skaper på den måten større bevegelse for studenter og lærere på tvers av landegrensene. Bolognadeklarasjonen har gjennomført møter hvert annet år siden 1999 og ble avholdt i Bergen i 2005. Prosessen bygger på frivillig deltakelse av landene og har hittil vært kjennetegnet av stor dynamikk.
Det Utdanningsvitenskapelige fakultet
Min nordiske hud begynte å anta lettere rosapreg etter å ha vandret rundt i det akademiske kvarteret i Bologna i tredve vindstille varmegrader. Selv sciroccoen som normalt kontinuerlig farer over disse breddegrader holdt pusten denne dagen. Omkranset av høye sypresser ligger det utdanningsvitenskapelige fakultetet og velkomsten til pedagogikkstudenten Antonella Longo, var som en kjølig bris å regne. Uten å felle så mye som én enkelt svettedråpe forklarte hun meg om grunnprinsippene på fakultetet og de forskjellige kursene de har.
I 1996 erstattet det utdanningsvitenskapelige fakultetet den tidligere School of Education. Fakultetets kulturelle og vitenskapelige kall er, med sitt bidrag av pedagogisk og psykologisk, sosiologisk og antropologisk karakter, å sette utdanningen øverst på sin dagsorden. Det er en klar bevisshet på at utdanningen ved fakultetet skal representere en sosial og økonomisk ressurs, samt ha kulturelle og menneskelige aspekter. Det legges vekt på begreper som for eksempel livslang læring.
Studiet kan deles inn i forskjellige sykluser der første syklus inneholder syv kurs over tre år og gir tittelen «Bachelor». Tre av førstesykluskursene er designet for fremtidige lærere, mens fire er dedikert sosialpedagogiske retninger. Andre syklus går over to år med tre forskjellige kurs og gir en mastertittel.
De tre faglige kursene rettet mot fremtidige lærere, deles inn i undervisning i barnehagen og som profesjonell familieveileder, barnehage og til slutt grunnskole. De faglige kursene viet til sosialpedagogiske yrker har navn som kulturell sakkyndig i pedagogiske fag, profesjonell pedagog, sosialpedagogisk koordinator og pedagog. Det presiseres at man er nødt til å ha fullført fire år eller mer for å ha mulighet til å kunne undervise.
Gender studies
Det finnes også et eget kjønnsstudie og egen kjønnsforskning ved Universitetet i Bologna. Kjønns- og kvinneforskningen har en tverrfaglig karakter og spenner over kritiske metoder, teorier om kultur og overføring av kunnskap i et vitenskapelig og didaktisk perspektiv.
Universitetet i Bolognas langvarige og anerkjente forskning på dette feltet har gjort Bologna til et referansepunkt for andre universiteter. Det blir kontinuerlig bygget likestillingsverdier i den mannsbastionen Akademia har ry på seg for å være.
Epilog
Etter å ha vandret rundt i Bolognas akademiske område og latt historien skylle over meg, sitter jeg igjen med noen smått paranoide tanker. Jeg følte meg forfulgt, forfulgt av kunnskapen som piplet ut fra hver eneste sprekk i de krakelerte fasadene. Jeg kan ikke hjelpe for å føle ærefrykt over å gå i Dantes fotspor nedover Via Zamboni, i tillegg til en uendelig lang rekke av andre flotte mennesker, som har satt sine spor i historien. På en fortauskafé, mens jeg venter på at toget skal ta meg til Venezia, leser jeg videre:
“E quando trova alcun che degno sia di veder lei, quei prova sua vertute, ché li avvien, ciò che li dona, in salute, e sì l’umilia ch’ogni offesa oblia. Ancor l’ha Dio per maggior grazia dato che non pò mal finir chi l’ha parlato.»
«Og når hun finner en som er verdig hennes gunst, vil han føle hennes styrke, for det hun skjenker ham, er ydmykhet, og det gjør at smerten forsvinner. Gud har gjort hennes ynde enda større, og ingen som har snakket med henne, har vært råket ut for noe ille.
(Se kapittel XIX i Dante Alighieris Vita Nova. Min oversettelse.)
Først publisert i Pedagogisk Profil, Universitetet i Oslo. Se publikasjon
Legg igjen en kommentar