Hva studerte du?
Det første året studerte jeg pedagogikk UV. Deretter tok jeg en Bachelor og Master i litteraturvitenskap på HF. Tilbake på UV ble det PPU i norskfaget, og med det også en sluttet sirkel.
Hva var det som fikk deg til å velge den studieretningen?
Inngangen var egentlig litt tilfeldig. Jeg hadde opprinnelig sosiologi på første, litteraturvitenskap på andre og pedagogikk på tredje. Har alltid hatt sansen for mennesker, samfunn og tekst, og hvordan litteraturen speiler samfunnet og omvendt. Verden er en scene, uttalte Jacques i en monolog i Shakespeares As you like it. Det handler om livet som det universelle teater med alle sine roller, noe som har vært en performativ maksime i min egen kunnskapsutvikling.
Hvordan ble du med i redaksjonen og hva var din rolle?
Jeg ble med allerede første semester av de seks årene jeg var på Blindern. Først som blogger, deretter som journalist i Pedagogisk Profil og til slutt et par år som redaktør.
Hva fikk deg til å bli med i Pedagogisk Profil? Var det noe du var spesielt engasjert i, eller ble inspirert av?
I første omgang handlet det om det performative, det å iscenesette sin egen stemme og tekst for et publikum. Muligheten til å jobbe med egenutvikling sammen med andre med samme interesse var en stor kilde til engasjement. Inspirasjon og drivkraft utviklet seg i skjæringspunktet mellom fakultetsliv, vennskap og kunnskapsutvikling.
Hvilke øyeblikk husker du fra tiden din i Pedagogisk Profil?
Det har vært mange gode øyeblikk fra tiden i redaksjonen. Jeg vil først og fremst trekke fram idealismen og redaksjonsmiljøet som nærer av hverandre. Det handler om å gjøre hverandre til gode borgere, som kvesser ideer og fremtidsvisjoner, og legger til rette for muligheter og en tro på seg selv og samfunnet man er en del av. Vil gjerne trekke fram turen til Haag, med besøk på ICC, den internasjonale domsstolen, og Humanity House.
På hvilken måte har din deltakelse i Pedagogisk Profil hjulpet deg i arbeidslivet?
Jeg har fått en større tro på min egen stemme i offentligheten. Ikke bare å tørre å stå frem og mene noe, men også aktivt ta del i samfunnsdebatten. Demokratiet er en tumleplass for folket – en reell og imaginær agora – men vi må tørre å ta plass. Litteratur og tekst er særdeles gode verktøy å bruke, siden de har muligheten til å nå langt og holde lenge. For å sitere George Brandes fra en forelesningsrekke han holdt i København i 1871: «[…] det, at en litteratur i vore dage lever, viser seg i, at den sætter problemer under debat», som nettopp peker på samfunnsrollen litteraturen og menneskene som skriver den, har.
Hva er dine tanker om at flere ofrer engasjement på campus til fordel for deltidsjobb fordi det gir både lønn og arbeidserfaring?
For min egen del har det ekstra-kurrikulære arbeidet på Universitetet vært verdifullt på veldig mange områder. Men jeg var godt voksen og etablert. Unge mennesker i dag har ofte ikke den samme stabile plattformen å stå på, og symptomatisk nok viser undersøkelser at to av tre studenter har jobb ved siden av studiene. Det er egentlig et logisk regnestykke. Når man har behov for penger for å betale dyre husleier, velger man nødvendigvis den aktiviteten som gir lønn.
Opprinnelig publisert på Pedagogisk profil, lenke her
Legg igjen en kommentar