Mange oppfatter lyrikk som tekster for spesielt interesserte. Lyrikk og poetisk språk kan være krevende og til tider uforståelig, ja, men poesien er ikke diskriminerende. Poesi stammer fra det greske ordet poiein som betyr å skape bilder, og det betyr at alle kan lese den.
Når man reflekterer over et dikt, skaper det forbindelser med det som befinner seg under overflaten av teksten. Teksten gir et innblikk i tankene og følelsene til andre, og tilbyr slik en forståelse av kulturer og tenkemåter vi i utgangspunktet er fremmede for. Man ender derfor opp med en belønning i form av ny innsikt og mulighet til å kunne gjøre kloke beslutninger. Eneste kriteriet er at man leser sakte, og helst noterer ned tankene som måtte bestå i etterkant.
Internett kan skape forstyrrelser i lesingen
Vi tilbringer stadig mer tid på internett. I følge en SSB-statistikk fra april 2016, oppholder de mest ivrige seg i gjennomsnitt tre timer og 33 minutter på nettet daglig. Massive mengder informasjon skal bli lest, svart på og delt videre. I takt med denne informasjonsflyten har vi også måttet endre våre lesestrategier til å hoppe fra side til side for å rekker over mest mulig. Man kan gjerne tro dette skaper oversikt, men faktum er det stikk motsatte.
Når vi leser sakte eller skriver, settes det i gang prosesser i hjernen. Under skriveprosessen reflekterer man samtidig som pennen beveger seg. Touch-skriving på et tastatur er derimot en automatisert geskjeft som skal gå av seg selv. Refleksjon inngår ikke i prosessen. På lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har man funnet at sansemotorikken vi benytter oss av når vi skriver for hånd, kan ha stor betydning for læreutbyttet. Det er altså en nær sammenheng mellom det å lese og det å skrive.
Ikke et nytt fenomen
Nicholas Carr utdyper dette i boka «The Shallows: What the Internet is Doing to our brains» (2016). Carr beskriver hvordan hurtig nettlesing kan endre hjernens nevrale strukturer slik som hos et barn, med det resultat at konsentrasjon for dyp lesing kan bli vanskelig eller umulig. Dyp lesing betyr å sette av tid til å reflektere over hva en faktisk leser, og ikke hurtig hoppe fra sted til sted.
Varskoet Carr kommer med er ikke nytt. På begynnelsen av nittenhundretallet stilte filosofen Walter Benjamin seg kritisk til datidens presse. I en kritikk som minner om vår tids internettbruk beskrev Benjamin avisenes prosa til å handle om hurtighet, ønsket om å være først. På samme måte som det lesesenteret i Stavanger har sett indikasjoner på, fremholdt også Benjamin at det sentrale aspektet ved refleksjon, er å notere ned det man leser.
Poesi innbyr til kritisk blikk
Jeg hører fra tid til annen at poesi er for tidkrevende å sette seg inn i. Dette er en misoppfatning. Tekster trenger ikke være lange for å være interessante. Et kort dikt av Ezra Pound som heter «In the Station of the Metro» (1913) kan illustrere dette. Diktet kan leses på fem sekunder: The apparition of these faces in the crowd; / Petals on a wet, black bough.
Først når vi leser gjennom et par ganger blir vi klar over motsetningene i de to linjene. Det handler altså om fjes i en menneskemasse, og kronblader på en gren. Vi kan derfor være rimelig sikker på at det dreier seg om en konkrast mellom kultur og natur. Kan vi på bakgrunn av dette si at flertallsformene i faces og petals kan stå for skjønnhet og mangfold, mens crowd og bough står for noe mindre fint og uformelig? Og videre at these faces repesenterer det konkrete, altså mennesket, men crowd er det udefinerbare?
Så er det semikolonet. Tegnet har den egenskapen at det både deler opp og forener. Kan det i så fall bety at natur og kultur ikke kan skilles? Hvem vet. Dette er mine refleksjoner og andre må gjøre seg sine. Hensikten er å vise på å lese i overflaten og i dybden. To linjer kan utlede mange flere. Dette kan sammenlignes med å innta et kritisk blikk til verden rundt oss.
I vår tid, der mye av det vi leser på internett vanskelig lar seg verifisere, er øvelsen med å reflektere og å lese sakte avgjørende for å forstå en verden som øker drastisk i kompleksitet.
Først publisert i Klassekampen.no. Se publikasjon
Legg igjen en kommentar