Psykologen Margaret Mead skrev en gang at vi må lære elevene hvordan de skal tenke, ikke hva. I det ligger evnen til å ta sunne avgjørelser. Dette gjelder ikke bare for å bli bedre faglig, men for også for livsmestring og kritisk tenkning. På samme måte som i matematikk, er dette ferdigheter som kan øves på gjennom å spille sjakk.
Sjakk og akademiske prestasjoner har klare paralleller. I en massiv studie fra 2000 fant forskere ut elever som fikk opplæring i sjakk, mestret skolefag vesentlig bedre. De hadde også bedre romforståelse og større oppmerksomhet for ikke-verbal kommunikasjon.
Yvonne Tangelder fra skolesjakken skriver at når du spiller sjakk, «[…] øver du på å lage en plan. Du må huske planen og trener arbeidsminnet ditt. Du forsøker å implementere planen din gjennom målrettet atferd, men sjansen er stor for at du må være fleksibel fordi motstanderen din forkludrer planene dine. Da blir følelsesreguleringen din satt på prøve.». Det betyr at spilleren både må reflektere over hva som kan skje og hvorfor partiet gikk bra eller dårlig.
Sjakk handler nemlig egentlig ikke om konger og dronninger, men om strategisk og kritisk tenking. Det betyr å forutse konsekvenser og veie avgjørelser mot hverandre. Det som gjør sjakk godt i skolen er koblingen mellom lek, læring og utfordringer.
Kritisk tenkning dreier seg dypest sett om utfordringer. I møte med et problem må man vurdere, prøve ut ulike løsninger og deretter gå for den løsningen som er best ut fra ønsket effekt. Det er derfor spesielt viktig å opparbeide seg kunnskap om hvordan man skal tenke for å løse ulike problemer som kan oppstå.
Dette kan kobles sammen med læring for livet. I læreplanen kan vi lese at «[…] Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv.» Elevene skal lære seg å håndtere medgang og motgang, og på best mulig måte løse praktiske og personlige utfordringer. Dette er gode ferdigheter å ha, og sjakk kan hjelpe til med å virkeliggjøre dem. De fem punktene er:
- Hvordan én avgjørelse har en innvirkning på en annen
I sjakk er det 400 mulige posisjoner etter hver spiller har trukket ett trekk hver. Etter to trekk 72.084 og etter tre litt over ni millioner. Å beregne dette er umulig. Løsningen er å undersøke for hva slags innvirkning det neste trekket vil få for framtiden. Elever får og tar slike valg daglig i klasserom, og de kommer til å ta dem senere i livet. Da må de lære hvordan de skal møte valgene.
- Å Lære gjennom gode og dårlige valg
Livet er fullt av tøffe valg. De fleste elevene trenger ikke å ta valg der livet står på spill, men desto viktigere er det å lære seg å håndtere det under trygge omgivelser i klasserommet. I Sjakk må du ha et forhold til tøffe avgjørelser, du må ta et trekk du vet kan gi deg seier eller tap. Da er det viktig at man har vurdert de valgene man har, i tillegg til å analysere hvorfor du vant eller tapte.
- Noen ganger må du ofre noe
I sjakk kan være taktisk lurt å ofre en brikke for en fordelaktig posisjon på brettet. Det kalles offerspill. Om du vinner på grunn av dette, har du gjort et riktig offer. Vi mennesker har det på samme måte, og noen ganger livet må vi ofre noe for å få det bedre. Hvis elevene lærer seg strategien med å ofre, vil de fokusere på det som er viktig for å nå målene sine.
- Å ta mulighetene når de byr seg
Når en god mulighet i sjakk byr seg, tar du den uten å tenke deg om. Fordi du kjenner strategien og mønsteret som har oppstått, vet du at dette er en potensiell god mulighet. Dette er noe elever også må ha en forståelse for. Det handler ikke bare om å være på rett sted til rett tid, men å vite at du faktisk er det. Ser du ikke muligheten som ligger foran deg, vil den passere.
- Lekens læring
Sjakk skaper kognitive utfordringer, og er samtidig morsomt. De aller fleste blir engasjert uten å vite at de faktisk lærer noe. Vi bruker mange digitale hjelpemidler i skolen i dag som er lekbasert, som Kahoot og i noen tilfeller Mine Craft, og sjakk vil være et godt tilskudd. Lek er styrt av en indre motivasjon, og sammen med læring vil det skape et lystbetont arbeidsmiljø, som også er inkluderende og sosialt.
Alle har noe å lære av å tenke seg om to ganger før man iverksetter noe, om det er en hissig kommentar på nett eller noe annet. Kan vi lære elevene dette i trygge omgivelser i klasserommet, er dette ferdigheter som kan ha en stor innvirkning nå og senere i livet.
Quiz
Dette partiet ble opprinnelig spilt på Cafe de la Regence i Paris på midten av 1700-tallet, og det er svart sin tur. Hvem tror du ligger best an til å vinne?
Hvis du tror du har svaret, trykk på denne lenka. Men gi deg selv minst fem minutter på å veie mulighetene mot hverandre.
Legg igjen en kommentar