Digital skole har vært en het potet lenge. NRK skrev i en artikkel fredag 12.2 om en lærer som sluttet i den offentlige skolen grunnet for mye skjermbruk. Hun pekte på lite forskning rundt langtidsvirkninger. Spørsmålet om digitale klasserom kan ikke være formulert som enten-eller, men heller omkring behov, tilrettelegging og krav.
Jeg vil ikke se en eneste skjerm! Det er lett å forståelse frustrasjonen hennes. PowerPoint er dypt integrert undervisningen, og elever sitter mye foran en skjerm. Samtidig beveger samfunnet seg framover, og valget om total skjermnekt vil av mange oppleves som reaksjonært og ekskluderende. Et godt utgangspunkt er hva eleven har behov for, hva læreren kan tilrettelegge og hva samfunnet krever.
Elever er som mennesker flest, herlige og mangfoldige. Av de mange studiene på digitale hjelpemidler, konkluderer flere med at elever som leser og skriver på papir får et større læringsutbytte. På den annen side har vi elever med lese- og skrivevansker, som er avhengige av programvare for å få en meningsfull skolehverdag. For å møte flest mulig på deres premisser, må vi benytte hybride løsninger som fremmer læring for den enkelte og variasjon for de mange.
Lærere er i stor grad autonome. Det er bra, og det skal de være. De har nemlig førstehåndskunnskap om elevene sine, og tilpasser undervisning, arbeidsmåter, metodikk og lærestoff deretter. Det er læreren som tilpasser bruken av skjerm og digitale hjelpemidler for å utfylle den ordinære undervisningen og til den enkelte elev. Til det må kortsiktige og langsiktige strategier ses i et individuelt og kollektivt lys.
I prinsippene for skolenes læreplan er det fem grunnleggende ferdigheter elevene skal mestre. En av dem er digitale ferdigheter. Dette er redskaper elevene trenger for å bli fullverdige og produktive medlemmer av storsamfunnet. Samfunnet er digitalt, og det vil fortsette å være det. En ren analog tilnærming til læreplanen kan fort skape borgere med mindre kompetanse enn de bør ha.
De gamle grekerne snakket om den gylne middelvei. Tanken var en balansegang mellom to ytterpunkter, og at balanse i enhver situasjon måtte tilstrebes. Elever har ulike behov og samfunnet ulike krav, og en ensidig tilnærming er å gjøre begge en bjørnetjeneste.
Legg igjen en kommentar