Debatten om muntlig eksamen raser. Det kan virke som Guri Melby sitter stiller i båten og håper stormen skal passere. Nå er det derimot viktig med handling. Vi må forberede til neste skoleår, og det gjør vi best med forståelse og omsorg, ikke flere vurderinger.
Kritikken mot Melby er omfattende. Hennes eget utdanningdirektorat, barneombudet, elevorganisasjonen og AUF er uenig. Fredag skrev Inga Marte Torkildsen at hun vurderer å kuppe avgjørelsen. Det bør være en god indikasjon på å handle.
Å frata elevene muligheten til å avlegge eksamen er inngripende. Dette året er imidlertid annerledes, og det må vi erkjenne. De siste ukene må vi fokusere på klassemiljøet, og den sosiale og emosjonelle forpliktelsen vi har som klasseledere.
Å være en god klasseleder innebærer ansvar. Vi skal tilrettelegge for elevenes faglige, sosiale og emosjonelle læring og utvikling. Avgjørelsen om gjennomføring av muntlig eksamen virker motstridende til dette da den kun retter seg mot en testsituasjon.
Verdigrunnlaget i opplæringslova er tydelig. I overordna del av læreplanverket står det at læringsmiljøet skal bestå av trygge rammer og vi skal vise omsorg. Jeg klarer ikke å se omsorgen i å tvinge gjennom noe i et år der undervisningskvaliteten og læringsutbyttet er langt fra godt nok.
Pandemien har satt spor. Det er slitasje blant lærere over merarbeid, og elevene er usikre og bekymra. I en studie fra Universitetet i Bergen, rapporterte 63 prosent om mindre læring tre måneder ut i pandemien. Nå er det gått et helt skoleår, og det virker absurd å tviholde på noe som vil skape mer stress.
Det riktige nå er å sikre neste skoleår. Avgangselevene skal videre, og desto viktigere er det at de får rundet av året på en skikkelig måte. Da må vi fokusere mennesket, ikke metodikken. Nå handler om å gjenopprette relasjoner, skape et nytt håp om en framtid og gjenskape troen på oss selv som lærere og elever.
Først publisert i Dagsavisen 27.5.2021. Se publikasjon
Legg igjen en kommentar