Foredrag og panelsamtale på Tekna, tirsdag 14.01.2025. Opptak nederst i artikkelen.
Bruken av kunstig intelligens i skolen er en todelt sak. På den ene siden har vi mulighetene det gir, men på den andre siden står utfordringene i kø.
1. Avdekke bruk av KI har flere sider
Fusk er ikke noe nytt. Hjernen vår har alltid lett etter snarveier, men med KI har veien blitt enda kortere. Tidligste nedtegnet fuskesak er fra OL i Sparta i 420 fvt., hvor bedrag ble brukt for å vinne. De ble avslørt og straffet, akkurat som dagens KI-juks kan få alvorlige konsekvenser. Utfordringen i dag er at det er mye vanskeligere å oppdage. De fleste detektorer er upålitelige, og i tillegg kan de komme i konflikt med GDPR-reglene.
KI-genererte tekster avslører seg ofte. De er generelle, repeterende, og mangler den dybden vi forventer fra en elevtekst. Ofte kan de ha en slags «mansplaining»-tone, hvor teksten virker som en lang forklaring uten substans. Men å overvåke elevene for å fange opp juks, er ikke veien å gå. Full kontroll skaper frykt og svekker tilliten, og vi vil jo ha et læringsmiljø hvor elevene tør å prøve – og feile.
2. Anvende: Med deg eller for deg
Når vi snakker om å bruke KI, må vi skille mellom å bruke det med deg og for deg. Bruker du det med deg, fungerer det som en sparringspartner, en som hjelper deg med ideer og struktur. Bruker du det for deg, er det rett og slett plagiat. Ta for eksempel to elever som skriver en fagartikkel om Et dukkehjem. Den ene lar KI gjøre jobben, og får en tekst som kanskje ser grei ut, men mangler innsikt. Den andre eleven har lest Ibsen, forstår teksten og bruker KI til å forbedre egne refleksjoner. Den eleven ser svakhetene i KI-svarene og bygger videre på dem.
Ole Sejer Iversen (Universitetet i Århus) snakket nylig om hvordan KI kan skape et skille: de som allerede kan mye, blir enda bedre, mens de som sliter, faller bak. Dette skaper et læringsparadoks. For å bruke KI effektivt, må du ha forkunnskaper – både om teknologien og om faget. Det er litt som å bruke en skrutrekker når du egentlig trenger en hammer. Og det er ikke bare i klasserommet dette gjelder. Petter B. Brantzæg ved Sintef peker på at mellom 50 til 80 prosent av nytt innhold på nettet allerede kan være KI-generert. Hvis vi ikke lærer elevene å skille mellom ekte og generert informasjon, mister de evnen til å vurdere hva som er troverdig.
3. Lære bort forsvarlig bruk
Når man snakker om forsvarlighet, liker jeg peke tilbake til de gamle grekerne. Og da tenker jeg på begrepet fronesis – praktisk klokskap. Det handler ikke bare om å vite hvordan teknologien fungerer (techne), eller å forstå teorien bak (episteme), men å bruke det med etisk refleksjon ut fra situasjonen man står i. Elevene må lære å bruke KI på en måte som fremmer læring, ikke som en snarvei til å slippe å gjøre jobben selv. Men før vi kan lære dem det, må vi lærere selv forstå teknologien. Kompetanseheving er nøkkelen her.
Det er også viktig å unngå en kultur av mistro. Hvis vi fokuserer på kontroll og overvåking, skaper vi et læringsmiljø preget av frykt. Isaac Asimovs novelle The Fun They Had handler om en fremtid der læring er mekanisk og upersonlig, hvor Margie og Tommy lengter etter ekte lærere. KI kan aldri erstatte den menneskelige kontakten i klasserommet. Tilliten mellom lærer og elev er avgjørende, og overdreven overvåking kan faktisk føre til mer juks, ikke mindre.
Til syvende og sist handler dette om å finne en balanse. KI er et verktøy, ikke en erstatning for ekte læring. Og som med alle verktøy, er det måten vi bruker det på som avgjør om det blir en hjelp eller en hindring.
Legg igjen en kommentar