Det nærmer seg to år med pandemi i samfunnet. Den pågående situasjonen har også skapt en pandemi av psykiske vansker, og ungdommer i skolealder står for den høyeste økningen. Det er tydeligere nå at det ikke bare er de ekstra sårbare som trenger tilpassing, men majoriteten av elevene. Det er derfor avgjørende at traumer blir en del av samtalen rundt korona, og at traumesensitiv forståelse blir en del av skolehverdagen.
Traumer og traumesensitiv forståelse
Traumesensitiv opplæring er et begrep innenfor spesialpedagogikken. Elever som har opplevd ekstreme påkjenninger i livet, fysisk eller psykisk, har behov for ekstra tilrettelegging. De trenger forutsigbarhet, tydelige rammer og en positiv læringssituasjon. Elevene har behov for autoritativ klasseledelse, hvilket vil si lærere som både har evnen til medfølelse, men også er tydelig på regler og forventninger.
Hensikten er at elever skal inn i det som kalles læringsvinduet. Begrepet beskrives som den optimale sonen der man på et følelsesmessig og kognitivt nivå klarer å motta og bearbeide informasjon. Mennesker som har vært utsatt for traumer har ofte vanskeligheter med å regulere inntrykk og følelser, og vinduet blir dermed smalere. Et læringsvindu er altså den mentale tilstanden der elever er mest mottakelig for å lære. Det er de ikke når de befinner seg i en krisesituasjon, som en pandemi er en definisjon på.
Traumer kan oppstå av ulike grunner. Fellesnevneren er noe påført utenfor vår kontroll, at det har pågått over tid, og det kan være både fysisk og psykisk. Den psykologiske innvirkning i ettertid derimot, er ofte svært lik. Har vi opplevd noe vondt trekker vi oss unna, er redde og kan oppleve søvnvansker og problemer med spising. Symptomene har mange likhetstrekk som det elevene rapporterer om i undersøkelser i forbindelse med korona. Det må vi alle ta på alvor, både skoleeiere, skoleledere og oss lærere.
Studier viser økning i traumer
I en studie av FHI og Universitetet i Bergen fant forskere tydelige resultater. Over en ni måneders periode rapporterte ungdom mellom 11-18 år om økt grad av emosjonelle vansker, sosiale utfordringer, mangel på konsentrasjon og prososial atferd, som er følelsen av å være til nytte for seg selv og andre. Videre peker studien på at dette også har innvirkninger på elever vi ser på som motstandsdyktige, ikke bare de som tilhører en sårbar gruppe.
De samme resultatene er også synlig internasjonalt. I en stor metastudie publisert i The Lancet har forskere sammenlignet 48 studier fra ulike land i tidsrommet januar 2020 til januar 2021. Resultatene viser en 28 % økning i depressive tendenser og 26 % for angstlidelser. Omregnet til antall mennesker er det snakk om 53 millioner flere tilfeller av depresjon og 76 millioner flere med angst.
Unesco skriver også at over 37 millioner elever på verdensbasis har blitt påvirket av korona i en eller annen grad. Hvor mange av dem som sliter som følge av dette, er både tøft å tenke på og vanskelig å ta innover seg.
Oslo kommune traumeinformert fra 2024/2025
Oslo Kommune startet arbeidet med traumesensitiv tilnærming i 2019. Daværende byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen, refererte til en rapport til byrådsplattformen (2019-2023) at Oslo skal være en traumeinformert by innen 2024/2025. Bydelsutvalgets direktør tok rapporten til orientering 6.10.2020, men slik denne pandemien har utviklet seg, er ikke dette tiden for politisk somling.
Lenge har fokuset vært på vaksinering, avstand og spriting av hender og pulter. Det er vel og bra. Nå derimot må vi tenke framover mot det som skal bli den nye skolehverdagen. Psykologisk sett trenger elevene tid, både til å omstille seg og til å restituere, og derfor bør vi rette blikket mot spesialpedagogikk og traumesensitiv opplæring for alle, ikke bare de ekstra sårbare.
Skoler kan implementere nye tiltak selv
Traumesensitiv opplæring har tre grunnpilarer, trygghet, gode relasjoner og følelsesregulering. Klasserommet må oppleves som en trygg arena for opplæring. Elevene må føle tilhørighet og oppleve en skyldfri atmosfære der alle er likeverdige. Å ha samtaler med eleven om hva de trenger for å oppleve trygghet og mestring, vil skape en trygg ramme og en god relasjon. Gode relasjoner får man ved å være en autoritativ lærer, som både er strukturert, men som også viser eleven å regulere følelser ved å bry seg.
Mens vi venter på byrådet, er det praktiske tiltak en skole kan gjøre. For det første må skoleledelsen ha problematikken på agendaen. Det må utarbeides felles rutiner og planarbeid, og det må være mulighet for teamarbeid, heving av kompetanse på området og lærere må være med på beslutningen. For å få til det må det settes av tid og ressurser.
Den pågående situasjonen krever handling
Det kan være greit å minne om at opplæringsloven er entydig. I § 1-3 står det at alle har rett på en skole tilpasset sine evner og forutsetninger. Hensikten er at all undervisning skal tilrettelegges slik alle får best mulig utbytte av opplæringen.
Overfører vi disse prinsippene til dagens situasjon, stemmer ikke kartet med terrenget. Pandemien har gjort at forutsetningene for læring er endret, og da må formen opplæringen har også endres. Det betyr at vi må ta i bruk traumesensitive metoder og tankegang på samfunns- skole- og klassenivå. Vi har rett og slett ikke råd til å la være.
Legg igjen en kommentar