Er utbrenthet en nylig oppdaget livsstilsykdom skapt av manglende oversikt over egne evner, eller er vi overlesset av press og krav fra alle kanter?
For tretti år siden hadde man knapt hørt om utbrenthet. En pariakaste av en tilstand som ble lagt i samme bås som sammenbrudd og andre uhumskheter. Ingen har da dødd av å gjøre et ærlig dagsarbeid? –Tenkte man med de kollektive brynene hevet i kursiv og med et blikk som sa ”kom deg på jobb, du kan da ikke ligge her!” Man kan undre seg, ble man ikke utbrent i gamle dager?
Jeg kan ikke huske min far eller bestefar lå på sofaen i beste arbeidstid, men det betyr ikke at det ikke forekom. Det hadde muligens en annen betegnelse samtidig som det ikke ble snakket om. Men er det virkelig så rart hvis man setter dagens moderne menneske, med alle sine avtaler og gjøremål som heseblesende gjennomføres, under lupen?
Den nye rammeplanen i barnehagen forfekter begrepet livslang læring med et credo som omsorg, lek og danning. Dette er vel og bra, men ved en stadig forskoling av i barnehagen vil man ikke da starte et unødvendig kompetansepress uholdbart tidlig? Det nasjonale kvalifikasjons rammeverket har ord som ferdigheter, kunnskaper og kompetanse, men passer dette på en treåring? Slik som saken utvikler seg vil man få én didaktisk modell som spenner fra tre til atten år. Hvilke ringvirkninger dette vil medføre, kan man bare spekulere i.
Ståle Fredriksen ved divisjon for psykisk helsevern ved sykehuset innlandet, kaller lekser et overgrep. Dette fordi han hevder at ved å ha et leksepress etter at skolen er ferdig for dagen, bryter med artikkel 24 i FNs menneskerettserklæring. ”Alle har rett til hvile og fritid, herunder en rimelig begrensning av arbeidstiden.” ville vi som voksne akseptert fast overtid på to timer hver dag? Fredriksen fremmer forslag om at all læring skal skje i skoletiden og at ettermiddagen brukes til lek og kvalitetstid med familien.
En annen forskjell fra nå til tidligere, er tilgjengeligheten. Vi tvinges til å være tilgjengelig 24 timer i døgnet på SMS, e-post, Facebook og Twitter samtidig som vi skal jobbe, trene, dra på café og tilbringe tid med familien. Kan timeplanen bli mer fullpakka enn den er nå? Kan det være at følelsen av å konstant være tilgjengelig gjør kravene uhåndterlige og overhengende fordi at vi aldri får muligheten til å få satt de i perspektiv og på avstand? Vi alle kjenner vel følelsen av å ikke rekke noe eller å forsove seg, og hva hvis dette forverres til kronisk å løpe etter trikken og ikke rekke den, dag etter dag
Symptomene på utbrenthet er nesten identiske med diagnosen ME, forskjellen er hvorvidt den er kronisk eller ei. Det er snakk om utmattelse, depresjoner, somatiske plager og et nedsatt immunsystem. Verdens helseorganisasjon har klassifisert tilstanden som en sykdom i nervesystemet, men per dags dato finnes det ingen diagnostisk laboratoritest eller biomarkør som kan påvise tilstanden. Kan det være at konteksten ikke bare bør omhandle hva som skjer innenfor kroppen, men også i de sosiokulturelle strømningene som forandres fortløpende?
Kommunal rapport i Bærum kommune, forteller at ved å innføre turnusarbeid har de fått sykefraværet ned med 6 prosent de to siste årene. Det er blitt færre bruk av vikarer samtidig som mindre overtid er blitt registrert, ifølge en Fafo-evaluering. Turnusen gir 75 færre arbeidsdager og de ansatte jobber 80 prosent med full lønn. Det paradoksale er at dette dekkes inn av redusert sykefravær og mindre overtid. Det presiseres at i dette konkrete tilfellet var de avhengig av 15 årsverk for å ikke gå i minus.
Jeg tenker at hvis man kan så et frø som dette bør det dyrkes og kultiveres videre med den største interesse. Kanskje det kan gjøre at man inntar et mer nyansert syn på helheten vi er en del av, og forståelsen om at negative kausale ringvirkninger til slutt bare vil gå utover oss selv. Det må være lov å si nei, og det må være lov å si at «nei dette rekker jeg desverre ikke idag.» Det er faktisk en klar distinksjon mellom ordtak som «Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere», og ren ettergivenhet ovenfor umulige stilte krav.
Først publisert i Dagsavisen. Se publikasjon
Legg igjen en kommentar