Det er grålysning. Den fortsatt kjølige natteluften, skaper dugg på innsiden av den ombygde Ford Transiten. Den var innredet som en campingbil, jeg husker den var blek blå med okergule gardiner. Det lukter kokt vann. Jeg hører bestefar åpne posen med kokemalt kaffe kjøpt i dagligvareforretningen på Nøtterøy dagen før, bare et steinkast fra Smiths venners bygningskompleks Brunstad. Skjønt i dag går de under navnet Brunstad Christian Church.
Det er ikke lenge til vi skal inn igjen, inn til usammenhengende tale og overdreven retorikk, men likevel også til et felleskap; en borg til vern mot syndige idealer; mot mammon og hasardspill; mot frisørers kvasse sakser og korte skjørtelengder.
Vi fordrev tiden frem til åpning med å lese vers. Jeg fikk penger for hver linje jeg leste. Fantastisk husker jeg at jeg tenkte, selv om det sikkert kan stilles spørsmål ved både intensjon og etikk ved bestefars handlinger i dag. Han tenkte nok sikkert, at i kampen med å vende de vantro mot skriften, er alt lov, at målet helliger midlet, på en måte.
Det skal dog sies, at selv om dette var uskyldige handlinger uten skadelidende, jeg tror i hvert fall ikke at jeg har tatt nevneverdig skade av det, så er det likevel mange som har fått betydelige arr etter lignende tankekontroll og allmaktsprinsipper.
Innføringen av K i RLE
En helt annen ting er når slike fremgangsmåter blir forsøkt dratt inn på systemnivå, altså som del av et undervisningsopplegg fastsatt av en regjering. Jeg snakker selvsagt om innføring av KRLE – kristendom, religion, livssyn og etikk – i undervisningen. Det umiddelbare spørsmålet må i dette tilfellet være: hva skjedde med religionsnøytraliteten – Norge er et sekulært samfunn, er det ikke? Så vidt meg bekjent skilte stat og kirke lag i 2012.
Grunnloven ble endret fra å fastslå den evangelisk-lutherske som statsreligion, til å anerkjenne den norske kirke som Norges Folkekirke; altså en kirke styrt av biskoper og proster, ikke Regjering eller Kunnskapsdepartement. Grunnloven endret seg også til at verdigrunnlaget skulle baseres på både en kristen og en humanistisk arv.
Man kan spørre seg hva slags humanistisk arv det refereres til i KRLE? Nå er ikke sekularisering et nytt fenomen. Allerede for 5000 år siden, under dannelsen av statene Mesopotamia og Egypt, blandet de nye statene politikk og religion. De legitimerte seg gjennom nærhet til skaperen, med det resultat at gud ble politisert.
Det finnes mange skrekkeksempler på samfunn styrt etter denne modellen, men la oss holde oss i Norge. Hva slags regnestykke er blitt brukt til å få KRLE til å være religionsnøytral? Hvis vi bruker fysikk og matematikk, vet vi at dette bryter med balanse og prosent; 55% på en side, gir 45 på den andre. Dette er elementært. At KrF ønsket denne vektingen inn i utdanningssektoren er åpenbar, de ønsker sine verdier satt i system, men var handlingen en symbolsk seier forhandlet frem i et av møterommene på Sundvollen hotell i dagene etter valget, eller ligger det noe annet bak?
For ikke å kaste bensin på det største bålet av konspirasjonsteorier, velger jeg derfor å helle mot symbolhandlingen. KrF ønsket selvsagt å gi sitt avtrykk i regjeringsprotokollen, men burde ikke den smålige stoltheten vike plass for de skolepliktiges krav om å bli møtt med kjønnsnøytralitet, legningsnøytralitet og religionsnøytralitet? Dette gir meg minner om barndommens drittunger som fikk trumfet gjennom noe fordi de kunne, ikke fordi de trengte.
Hva med menneskerettighetene?
Det er imidlertid usikkert hva dette vil si for undervisningen i skolen, hvordan skal dette bli lagt opp i praksis? Spesielt når en vet etterspillet etter implementeringen av KRL-fagene – kristendom, religion og livssyn – i 1997. Da tok det nøyaktig ett år før den første saken om brudd på menneskerettighetene ble overlevert domstolene. I 2001 ble dette avvist av høyesterett, men etter en lang runde konkluderte den Europeiske menneskerettsdomstolen – EMD – at KRL brøt mot menneskerettigheter ved at faget var forkynnende, ga elevene liten mulighet til fritak og at andre religioner ikke ble behandlet på en kvalitativ likeverdig måte. Vi fikk da en endring til RLE – religion, livssyn og etikk.
Dette var et fag 13-åringen her hjemme fant veldig interessant, eller som han sier: ”da kunne jeg både lære om alle verdensreligioner, homofiles og minoriteters livssyn og gresk filosofi samtidig”. Han er imidlertid veldig skeptisk til K´en som nå er satt fremfor et av yndlingsfagene sine, han sier han føler seg ”tankestyrt”.
Vekting skaper skille
Det er ikke sikkert at denne vektingen av kristendom i skolen vil munne ut i et klart vannskille fra dagens læreplan, men likevel betyr denne overvekten av prosentene noe. De legger føringer og sender signaler som muligens vil føles krenkende på de som befinner seg på den andre siden av prosentskalaen.
Hvis en for et øyeblikk skal dekonstruere det hele å spørre: hvordan har de egentlig tenkt? Finnes det rasjonelle, moralske og logiske holdepunkter for at dette skal kunne holde vann? Nei, dette lekker som en sil. Løsningen er såre enkel, faktisk så grunnleggende at femåringene lærer den i barnehagen: alle mennesker er like mye verdt uavhengig av livssyn, legning, rase eller funksjonshemming. Systemsvikt? Man kan jo begynne med å slå opp ordet svikt i ordboka.
Først publisert i Pedagogisk Profil, Universitetet i Oslo. Se publikasjon
Legg igjen en kommentar