Musikk som uttrykksform overskrider språk, kulturforskjeller og tid. Rytme og melodi retter seg mot noe iboende i oss alle, uavhengig om vi har hørt det som spilles eller ikke. Musikk på timeplanen handler ikke bare om kreativ skaperkraft, samhandling og kulturforståelse, men også noe som kan styrke analytisk tenkning og hukommelse i de teoretiske fagene.
Vi har alle vært på konsert. Vi lar oss rive med av følelser og smiler ekstatisk til ukjente personer rundt oss. Slik har det vært i tusenvis av år. De gamle grekerne visste dette da de tonesatte dikt med instrumentet lyre, og i samme øyeblikk oppfant lyrikk. Det handler om å forsterke et budskap gjennom melodi og rytme, og det er akkurat denne kombinasjonens innvirkning på hjernen som er fordelaktig i møte med teoretiske fag.
Musikk har en inngripende effekt på hele hjernen. Det limbiske systemet som styrer følelser og drifter, blir kraftig aktivert når vi lytter til musikk vi liker. Vi blir glade og åpne for nye ting, enten det er bekjentskaper eller problemstillinger. I boka Den musiske medisin, skriver Anders Myksja at musikk treffer høyre hjernehalvdel først og deretter den venstre, og med det fungerer som en brobygger mellom halvdelene. Det betyr at store deler av hjernen er aktiv under lyttingen, der både følelser og fornuft er koblet på.
Nøkkelen ligger i utskillelsen av signalstoffer. Når vi spiser, trener, er forelsket eller hører på musikk, øker dopaminnivået i hjernen. Det gir oss en følelse av velvære. I en studie fra 2013 settes lykkefølelsen musikken gir, i sammenheng med kvaliteten på læringen. Det vil si det elevene lærer, undersøkelsen viser nemlig at bakgrunnsmusikk styrker analytisk tenkning og problemløsing. Men dette gjelder også for oss. For å øke konsentrasjon pleier jeg å forsvinne inn i musikken hver gang rettebunkene truer med å velte. På den måten blir jeg en lærer med fokus på elevarbeidet, ikke alt annet som skjer på kontoret.
Musikk knyttes også til minner og hukommelse. Da jeg var åtte snek jeg meg inn på storebrors rom for å tyvlytte på LP-platene hans. Jeg husker ennå følelsen jeg fikk av å høre AC/DC og Angus Youngs gitarsoloer for første gang. Flere studier på Parkinsons sykdom peker på det samme. Musikken reaktiverer pasientenes tidligere følelsesliv, i tillegg til å forbedre motoriske og kognitive ferdigheter. Grunnen til det er lenket til nettopp utskillelsen av dopamin, noe denne pasientgruppen har lite av og som vi ønsker elevgruppen skal få mer av i møte med teoretiske fag.
Kreativitet og skaperglede har stor plass i læreplanverket. I overordnet del i læreplanen (1.4) står det at elever «… som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål.» Alle de praktisk-estetiske fagene er verdifulle på sin måte, og de legger til rette for kreativ skaperglede og identitetsdannelse. Det som skiller musikken fra de andre, er at den enkelt lar seg kombinere med de teoretiske fagene ved at man kan spille den av samtidig.
Den kulturelle skolesekken (DKS) er et viktig tilbud. For noen år siden var jeg manuskonsulent for Torild Wagle Christensen på open access-boka Når musikken gir mening. Hun forsket på kvalitet på skolekonserter i regi av DKS, og et av de mange viktige funnene var utviklingen av språket rundt hva kvalitet er. I etterkant av konsertene ble det arbeidet med elevenes forståelse og opplevelse av kunst, og med det også fagbegreper, kritisk tenkning og analytisk forståelse. Hun rapporterte om økt forståelse, noe som passer inn med musikkens påvirkning på hjernen og at musikk er viktig i skolehverdagen.
Et annet aspekt er klassemiljøet. Jeg deler ofte med elevene fortellinger og fakta fra livet mitt. For meg er det en metode for å skape gode, trygge relasjoner. Før jul viste jeg klassen noen 30 år gamle – og horrible, dessverre – bandbilder der jeg hadde bleket, kort hår. Alle skulle ha det, sa jeg, vi digga Green Day. Noen nikka, flere sa de var kule og andre igjen spurte om jeg hadde hørt om lignende band. Å vise seg fra en menneskelig side inviterer og utvider sosiale og faglige dialoger om temaer alle kan ha et forhold til. Det viser også at vi ikke er like, og at det er greit.
Gitaren fyller klasserommet klokka 08:33. Åpningsriffet til Radiator av Raga Rockers gir noen spørrende blikk før bandet starter og drar selv de trøtteste i klassen inn musikken. De gliser, lurer på hva som skal skje, men jeg gjør ikke annet enn å glise tilbake og peke på tavla. Der står det tre spørsmål: Hva handler sangen om? Hvem er frøken ur? Er dette poesi? Tre minutter senere toner låta ut, og med det er dagens time om lyrikk i gang.
Legg igjen en kommentar